Do you scare people away without realizing it? (Make sure you attract people instead.)
MAKE SURE THAT PEOPLE ARE BEING ATTRACTED TO YOU.
She was really upset. That much was clear. Every word in her email was full of frustration, but more than anything, pain. It was hard to understand why she was so angry in the first place. From an outsider’s perspective, there wasn’t much reason to use such sharp words, considering it was about some flower beds. Beds that were meant to have flowers, and the only question was which ones. But apparently, the answers I provided weren’t what she wanted to hear. It reminded me of another conversation I had a few weeks ago and another email I received. Dialogues about the number of seats at an event and simple questions about a joint project? Conversations about different aspects of everyday life that can easily get filled with negativity but aren’t “important” topics. It wasn’t about life and death, illness, or traumatic subjects. So why did these conversations still carry so much negativity? I understood that she wanted specific flowers in those particular flower beds, and she didn’t understand why we hadn’t weeded another area. The question was: why were the placement of flowers and the presence of weeds so important to her that she had to use such negative and harsh words?
In my bewilderment about her strong flower opinions, I completely forgot what the likely explanation was for her behavior. It didn’t really have to do with flowers. It didn’t really have to do with the number of seats at the event either, and it didn’t really have to do with the joint project. It was about something much bigger: Fear.
The dialogues filled with negativity were drowned in fear. I couldn’t know what each of them feared most, but it was clear they all had a fear of losing something. Not being seen, heard, or understood. Losing one or more forms of value and security. A fear hidden behind trivialities like not getting to decide on flowers in a flower bed, the number of people at an event, or not having things go their way in a joint project. These situations were just a cover for a deeper fear.
When it comes to fear, let me be clear: It’s okay to be afraid. We all get scared from time to time. What’s less okay is when adults act based on fear. Putting their fear into less important aspects of life, situations, and other people. It’s rarely constructive. It does no good.
First of all, it only makes the pain worse for the person who’s scared. Using harsh words may temporarily ease the pain, but it usually comes back, possibly even stronger. Ugly words and negativity don’t do any good for the person saying them in the long run. Likewise, the energy you send out will come back to you later. Everything is energy, whether it’s positive vibes or negative ones.
Last but not least, it affects those around you. Spreading negativity and fear is rarely constructive. Moreover, it’s not an energy people want to be around. So those you spread it to will distance themselves. They will distance themselves from both you and what you’re giving them. Most people want to be around happy, positive, solution-oriented people, full of love. People who uplift them rather than drag them down. Don’t you want that too?
So, it starts with you. Not your neighbor. Not your colleague. Not your boss. Not your children. Not your spouse. Not a stranger. It starts with you taking responsibility for your feelings. The next time you get frustrated about something, ask yourself: What am I afraid of right now? What do I fear I might lose? What do I really need that I haven’t communicated clearly enough?
And then, don’t react but respond by being positive, solution-oriented, clear, and friendly. Over time, you’ll find that your fear diminishes, you’ll fill yourself with joy and positivity, and yes, you’ll get more of it back, and more people will want to be around you.
So, remember the next time you feel frustration and want to react. Take a deep breath. Give yourself love and ask yourself what you need right now. And remember, it’s not about the person or the situation you’re in. It’s about you, your fear, and your needs. It’s your responsibility to listen to yourself and communicate with love to those around you. Your life will flourish, and you’ll attract even more of the good things in life!
And maybe, you can also remember this the next time someone reacts towards you. Remember that they are just scared and insecure. It doesn’t excuse bad behavior, but it makes it easier to stay in your own vibration of love and not risk being dragged down into someone else’s negative vibes.
Let’s Shine in positivity and love!
PS: Remember that we all make mistakes. I repeat this because it’s important. We all make mistakes, and that’s okay. That’s what being human is about. There is great strength and love in saying sorry, just like I sometimes know deep down that I should have reacted better. Take responsibility, apologize, and fill yourself and the situation with positive, healing vibrations and energy.
SKREMMER DU FOLK VEKK UTEN Å VITE DET OG MENE DET?
SLIK SØRGER DU FOR AT FOLK TILTREKKES AV DEG.
Hun var forbanna. Det var tydelig. I hvert eneste ord i e-posten lå det frustrasjon, men først og fremst smerte. Akkurat hvorfor hun egentlig hadde blitt så sint var vanskelig å vite. Sett uten i fra var det liten grunn til å bruke så kvasse ord, med tanke på at det var snakk om noen blomsterbedd. Bedd som skulle få blomster, og spørsmålet var bare hvilke? Men svarene jeg ga, var tydeligvis ikke de hun ville høre. Det minte meg om en annen samtale jeg hadde hatt noen uker tidligere og en annen e-post jeg hadde mottatt. Dialoger som hadde dreid seg om antall plasser til en tilstelning og enkle spørsmål om hvordan man stilte seg til et fellesprosjekt? Dialoger rundt ulike aspekter hverdagen lett fylles med, men som samtidig ikke er «viktige» temaer. Det handlet ikke om liv og død, sykdom eller traumatiske temaer. Så hvorfor bar likevel dialogene preg av så mye negativitet?
Jeg forsto at det var blomster hun ønsket i de bestemte beddene, og at hun ikke skjønte hvorfor det ikke var blitt luket bedre i et annet, spørsmålet var bare: Hvorfor var blomsterplasseringen og ugresset så viktig for henne, at hun måtte bruke så negative og kvasse ord?
I forfjamselsen over de sterke blomstermeningene glemte jeg helt hva den sannsynlige forklaringen var på hennes oppførsel. For det handlet ikke egentlig om blomster. Det handlet ikke egentlig om antall plasser på tilstelningen heller, og det handlet ikke egentlig om fellesprosjektet heller. Det handlet om noe mye større: Frykt.
Dialogene som var fulle av negativitet, druknet i frykt. Hva hver av dem fryktet mest kunne jeg ikke vite, men at de hadde en frykt for å miste noe var åpenbart. Å ikke bli sett, eller hørt eller forstått. Å miste en eller flere former for verdi og trygghet. En frykt som lå gjemt bak trivialiteter som ved å ikke få bestemme blomster i et bedd, antall mennesker på tilstelningen, og ikke få det slik de ønsket i fellesprosjektet. Disse situasjonene var bare skalkeskjul for en dypere frykt.
La meg være tydelig om frykt: Å være redd er greit. Vi blir alle redde fra tid til annen. Det som er mindre greit, er når man som voksne personer utagerer basert på frykt. Å legge sin frykt på mindre viktige aspekter i livet, og på situasjoner og andre mennesker. Det er sjelden konstruktivt. Det gjør ingen godt.
For det første gjør det bare vondt verre for den som er redd. Å bruke kvasse ord lindrer smerten for en kort stund, men smerten kommer tilbake, sannsynligvis i større grad. Stygge ord og negativitet gjør ikke godt for den som sier de over tid. Likeså vil den energien du sender ut, også komme tilbake. Sender du ut negativitet og frykt, vil det komme i retur på et senere tidspunkt. Alt er energi, enten det er positive vibrasjoner eller negative.
Sist, men ikke minst så går det utover de rundt deg. Å spre negativitet og frykt er som sagt sjelden konstruktivt. I tillegg så er det ikke en energi folk vil være rundt. Så de du sprer det til vil trekke seg unna. De vil trekke seg unna og det du gir dem. For de aller fleste ønsker å være rundt glade, positive, løsningsorienterte mennesker, fulle av kjærlighet. De som løfter dem opp, og ikke trekker deg ned. Vil ikke du og?
Med det så begynner det med deg. Ikke naboen. Ikke kollegaen din. Ikke sjefen din. Ikke barna dine. Ikke mannen din. Ikke en fremmed. Det begynner med at du tar ansvar for deg og dine følelser. Å spørre deg selv neste gang du blir frustrert over et eller annet:
Hva er det jeg er redd for nå? Hva er det jeg frykter jeg skal miste? Hva er det jeg egentlig trenger som jeg ikke har formidlet tydelig nok?
Og deretter ikke agere, men reagere ved å være positiv, løsningsorientert, tydelig og hyggelig. Så vil du oppleve at frykten vil bli mindre over tid, du vil fylle deg med glede og positivitet i stedet og ja, du vil få mer av det tilbake, og flere mennesker vil ha lyst til å være rundt deg.
Så husk neste gang du kjenner på frustrasjon og har lyst til å agere. Pust. Gi deg selv kjærlighet og spør deg selv hva du trenger nå? Og husk at dette ikke handler om personen eller situasjonen du er i. Det handler om deg og din frykt og dine behov. Å det er ditt ansvar å lytte til deg og kommunisere i kjærlighet til de rundt deg om dette. Så vil ditt liv blomstre og du vil tiltrekke deg enda mer av alt som er godt i livet! Og kanskje du også kan huske på det neste gang noen agerer ovenfor deg. Huske på at de bare er redde og utrygge. Det unnskylder ikke dårlig oppførsel, men det gjør det lettere å forbli i sin egen kjærlighetsvibrasjon, og ikke risikere å bli dratt ned i andres negative vibrasjoner.
Let´s Shine i positivitet og kjærlighet!
PS: Husk at vi alle gjør feil. Jeg gjentar det for det er viktig. Vi gjør alle feil, og det er greit. Det er det som er å være menneske. Det er stor styrke og kjærlighet i å si unnskyld, om du som jeg har ganger hvor jeg vet innerst inne at jeg burde reagert bedre. Ta ansvar, si unnskyld og fyll deg og situasjonen med positive, helende vibrasjoner og energi.